Arbeidsjernet Benjamin - med et stort hjerte for formidling

Han snakker fort. Mannen som har rundet 30 år har mye på hjertet og snakker ivrig om det han har oppnådd etter snart tre år i stillingen som trenerveileder for Norges bueskytterforbund. Han innrømmer at han er litt stolt.  

- Det har vært både fantastisk og utfordrende med så mye frihet i jobben. Jeg har fulgt opp trenere individuelt, holdt trenerkurs og samlinger og drevet mye med fagutvikling, som også trenerutvalget har vært en stor del av. Jeg må si jeg er litt stolt over det jeg har fått til. 

Siden Benjamin begynte i stillingen som trenerveileder i januar 2021, har forbundets trenerkurs fått et realt ansiktsløft. Nye kompendier er skrevet, kursene er testet og bueskytter-Norge har blitt enda bedre til å utdanne aktivitetsledere og trenere enn tidligere.  

- Vi har justert og styrket det som var, og det er lagt ned en betydelig jobb.   

Et arbeidsjern med arbeidshjerte 

Benjamin er ikke en som tar lett på ting. Han omtaler seg selv som et arbeidsjern med arbeidshjerte. 

- Jeg har en grunnleggende holdning om at hvis jeg skal gjøre noe, så skal jeg gjøre det ordentlig. Sånn har det vært med alt jeg har gjort. Det er aldri tvang, men en “drive”.  

30-åringen er født og oppvokst i Oslo av tyske foreldre, i et hjem der musikken tok stor plass. Faren har jobbet i operaen, Benjamin selv har sunget i kor som barn og begynte med valthorn da han var ti år gammel. Valthorn er fremdeles hans instrument. 

- Jeg har alltid spilt musikk, pluss at jeg har drevet med idrett på siden.  

Han betegner seg selv som veldig aktiv, og sammen med holdningen om at alt skal gjøres ordentlig, legger han ikke skjul på at han har fått et ublidt møte med en vegg.  

- Det har ført til utfordringer, men man lærer av det og må kanskje si litt mer nei. Motgangen har ført til at jeg har funnet mer tilbake til musikken, og anerkjent hvor stor del den er av meg. Jeg har begynt å sette av tid til det og prioritere det. Å være et arbeidsjern fører kanskje til at man setter sine egne behov til side, men jeg har blitt flinkere til å prioritere meg selv. 

Drømmen om en karriere innen musikken var høyst til stede i yngre år, og det var på mange måter denne som førte Benjamin til jobben i idretten.  Før den materialiserte seg var det noen år på lærerutdanning på Blindern med Historie som hovedfag. Da trengte han en hobby ved siden av og oppdaget bueskyting. Der ble han. 

- Så er jeg jo den jeg er, og jeg klarte ikke å la være å blande meg. Det tok ikke lang tid før jeg hadde aktivitetslederkurs og trenerkurs. Jeg merket raskt at jeg synes det var mest givende å jobbe med de som ville noe! 

Etter noen praksisperioder og vikariater fant Benjamin ut at skoleverket ikke var for for ham, så nå ble det for alvor tatt tak i musikken.

- Planen var å gå pedagogikk på Musikkhøgskolen. Jeg øvde mye og bra, jeg hadde treningsplaner, men når det kom til prestasjon, fikk jeg ikke helt ut det siste giret. Jeg lurte på hvordan jeg kunne jobbe med hodet mitt, og da var svaret alltid “da må du til idretten”. Det ble inngangen.  

- Det er derfor jeg har fått en så stor lidenskap for den mentale treningen.  

Pedagogikk på Musikkhøgskolen ble det ikke og gradvis begynte livet rette seg mer og mer mot bueskyting.

Et frø ble sådd i Sveits 

Gjennom et stipend fra Olympic Solidarity, reiste han i 2019 til World Archery Excellence Centre i Lausanne i Sveits for å utvikle seg videre som trener. 

- Allerede på den første treningen der nede merket jeg at jeg ikke kunne noen ting! Da hadde jeg vært trener siden 2014, og gått begge trenerkursene i Norge. Det var en liten kalddusj, og jeg tenkte at “her må jeg brette opp ermene og jobbe”. Jeg sugde til meg kunnskap, og det tok ikke lang tid før jeg innså at dette var noe hele buenorge kunne dra nytte av. Der ble frøet sådd. 

For å gjøre en lang historie kort, ble det jobbet med å skaffe midler til en stilling i Norges bueskytterforbund som trenerveileder, og når midlene kom fra Sparebankstiftelsen til et treårig prosjekt, var jubelen stor.  

I januar 2021 var Benjamin Backofen på plass i stillingen.  

- Da kunne jeg virkelig sette i gang. 

Fire år etter at Benjamin var i Sveits, har Norges bueskytterforbund utviklet et bedre kursopplegg for trenere. Mange trenere har fått individuell oppfølging, klubber har hatt besøk og trenere har nytt godt av et samhold på samlinger og konferanser.  

- Jeg er også enormt takknemlig for å ha kommet inn på Trenerløftet til Olympiatoppen. Det har vært ekstremt verdifullt å ha en egen veileder der, samt å møte andre unge og høyst kompetente trenere, med lignende utfordringer og hjerte for å videreutvikle seg. Det har vært mye støtte i det, når det har gått trått på kontoret!  

Veien videre 

Når vi skriver 2024 er prosjektmidlene brukt opp, og Benjamin går over i en stilling som utdanningskonsulent i Norges gymnastikk- og turnforbund. Han bedyrer at han ikke kan noe om gym og turn, at han er stiv som en stokk, men at han tar igjen på å være veldig glad i kursadministrasjon og fagutvikling.  

- Norges gymnastikk- og turnforbund er et mye større forbund enn Norges bueskytterforbund. Der vi arrangerer ett trener 1-kurs i året, arrangerer gymnastikk- og turnforbundet kanskje 20 kurs. Det blir en annen hverdag med en mer administrativ rolle, og mindre direkte oppfølging av trenere. Men prinsippene er de samme, og det å nå arbeidet i et kompetanseteam er ekstremt motiverende.  

Arbeidsstedet skal fortsatt være på Idrettens hus, noe han er takknemlig for.  

- Her er man i nærheten av andre idretter, og kan spille på lag. Jeg har sittet alene i denne stillingen og det har vært viktig at jeg ikke sitter i et ekkokammer for meg selv. Jeg har fått forbilder på Idrettens hus, som det har vært uvurderlig å kunne lene seg på og sparre med. 

Selv om han nå går over i en annen stilling vil han fortsatt ha et frivillig engasjement i Norges bueskytterforbund, på både trenerkurs og trenerkonferanser. 

- Hva har vært det aller beste med jobben i forbundet? 

For en liten stund stilner den ivrige stemmen. Benjamin tenker seg godt om.  

- Jeg tror det må være å kunne se at det jeg har gjort har blitt til noe fornuftig. Når jeg ser hvordan kursene har utviklet seg, og den effekten det har hatt på trenerne, er det en bekreftelse på å ha gjort noe bra og riktig. Det å kunne holde kurs og hjelpe folk videre, samtidig som jeg også selv har blitt flinkere til å lære bort. Jeg har vært kjempeheldig som har fått videreutvikle meg. 

Om arbeidsmiljøet på forbundskontoret, betegner Benjamin det som både positivt, engasjerende og produktivt. Han forteller at tidligere utviklingsansvarlig, Endre Vik Larsen, har fungert som et “arkiv” for alt han må ha lurt på. 

- I tillegg til at han jo er helt vanvittig positiv og oppmuntrende til alt! 

Etter at Endre ga seg i jobben på vårparten, og før Morten Sigvartsen var på plass i stillingen som utviklingsansvarlig i august, sier Benjamin han merket at det gikk litt trått.  

- Jeg håper Morten finner seg godt til rette, og mitt største råd til ham er å være med på alt som er å være med på her på huset for å bli kjent, vise seg frem, og ikke minst få sparringspartnere. For det er vanvittig verdifullt å ikke måtte tenke seg til alt selv, ofte har andre prøvde noe man kan teste ut selv 

- Så må jeg legge til at Jan Roger har vært en fin suffløse. Uten noen påminnelser innimellom hadde nok ikke alt gått like greit bestandig, ler Benjamin.