Artikkelindeks

Kontroll av ”fallskjermeffekt”.

Som de fleste vet så er fjærene limt litt på skrå for å få rotasjon på pilen. Denne rotasjonen er nødvendig for at pilen skal gå pent. En pil uten fjær eller med rake fjærer tenderer til å ’plane’. Det har vist seg at om fjærene limes for mye på skrå eller at man bruker type ’spin wing’ fjærer og/eller en kombinasjon av dette, så kan det resultere i at fjærene ’bremser’ pilen slik at den mister hastighet og styring på litt lengre avstander.

Lette piler bremses lettere enn tyngre piler!

Det betyr at om man har veldig mye større spredning på langholdene i forhold til kortholdene, så kan det være at man er utsatt for denne ”fallskjermeffekten” og det betyr at man må endre på pilfjæringen sin.

Tommelfingerregel: Om man tenker seg at pilene flyr gjennom en trakt som har trangeste åpningen på pilhyllen, så skal spredningen fra null til nitti meter være traktformet i samme forhold (litt avvik for vær og vind!) Hvis man var dyktig på skolen, så kan man regne ut hvor stor spredningen din skal være på nitti meter i forhold til tretti meter. Om man ikke kan regne det ut, så tror jeg at vi har lagt ut et regneark på www.bueskyting.no som hjelper til med det.

Om man forsøker ’alt mulig’, men ingenting gjør forskjell for en eller et par av pilene, så ville jeg først og fremst forsøke å vri nocken til neste fjær på de(n) pilen(e) som ikke vil gå der de skal – man vet hvilken det er, for man har jo nummerert dem, ikke sant?
Om ikke det hjelper, så vrir man til neste fjær – om ingenting hjelper så kan man legge den til side – det kan tenkes at du kan lage deg flere sett med piler som passer sammen, men det kan også være at man skal selge dem billig til en konkurrent (les: bruke dem som blomsterpinner) eller gi dem til klubben. Piler for nybegynnere behøver ikke være perfekte.Jeg forutsetter i det ovennevnte at man hele tiden tar hensyn til sin egen skyteferdighet og ikke er alt for kritisk til treffpunkt – det er trenden man skal se etter…

Til syvende og sist kan man forsøke å skyte ’gruppering’ på lengre avstander. Her vil man kunne oppdage om noen av pilene velger seg en gruppe som man skal ta hensyn til. Husk bare at om man grupperer og finner naturlige grupper for pilene, så må man holde orden på det hele ved å nummerere dem tilsvarende. 

La oss så se på et par andre ting:

Siktet

Siktet er en viktig del av utstyret og her kan man optimalisere på ulike måter. Dersom det føles naturlig for å holde buen litt på skrå, så skal man vite at det gjør ingenting, hvis man bare monterer siktet slik at det er i lodd med skytestillingen, og ikke slik at det er parallelt med midtstykket – det skal monteres slik at det er 90 grader mot bakken når man skyter.

TEST: Man kan stå på 10m og skyte treff på en vertikal linje og deretter gå på 20,30,… 70m mens man justerer for lengden uten å sidejustere. Hvis man fremdeles skyter treff, eller i rimelig nærhet av linjen, da henger siktet ’riktig’ i forhold til ens egen skytestil – forutsatt at pilene er riktige!

Mange monterer siktet slik at man skyter med siktering / scopet lengst mulig vekk fra øyet – de sikter mer nøye da, sies det.  Men det man glemmer, er at jo lenger vekk siktet kommer fra øyet, jo større utslag (bevegelse) får man. Det i sin tur kan gjøre mye galt med skytestilen. Så jeg oppfordrer til å teste ulike innstillinger. Kanskje er det slik for mange at jo mindre bevegelse man oppfatter i siktingen, jo mer avslappet blir man?

Dette med siktepinne (prikk) kontra ring blir en smakssak, i alle fall kommer vi ikke til å bli enige om hva som er best, så skyt med det man liker – men man skal vite at for lenge, lenge siden var det noen som forsøkte å bevise at om man har en pinne eller en prikk som står i veien for det man sikter på, så vil det medføre at man forsøker å se ’rundt’ det som står i veien. Noe som i sin tur kan gjøre noe med stilen i en stresset situasjon?


 

Stabilisatorer

Det finnes mengder med skriv angående stabilisatorer på nettet – men det jeg stoler på, er egenerfaringen. Så jeg oppfordrer til å eksperimentere.

StabilisatorDet har alltid vært sagt at buen skal balanseres slik at man ikke må bruke krefter for å holde den i balanse (ref også naturlig skytestilling over) – i tillegg ønsker man gjerne en svak balanse forover slik at buen tipper forover når slippet går. I motsatt fall vil man kunne påvirke pilens flukt ut av buen.

Det viktigste er dog: VEKTEN.
Ikke overdriv vekten, det kan påvirke din kropp negativt og skape problem på sikt. I bueskyting er det sjeldent med akutte skader, men det er derimot ikke uvanlig at man får skader etter overbelastning. Dette skyldes at buen er for tung å holde (for mye vekt) og/eller for tung å dra. Med moderne utstyr behøver man ikke like kraftige buer som i ’gamle dager’ og man skal ikke overdrive stabiliseringen.

I tillegg vil en tung bue (masse vekt) være mer ’død’ enn en lettere bue. En tung bue kan ha større problem med pilklaring (lettere å få i-slag) enn en lettere bue.

Fingerbeskytter

Fingerbeskyttere (kalles gjerne ”tab”) kommer i alle typer og former. Her er det smak og behag som gjelder, men felles for alle (i alle fall de som er ekte skinn) er at dersom de blir våte, så gjør de mye for at man ikke skal treffe der man er vant til – det er nesten som de har sin egen vilje..
Derfor lønner det seg å ’sause dem inn’ med olje. All tynn olje funker, for eksempel babyolje, minkolje osv. Såkalt ”sadle soap” (heste-folk vet hva det er) er ypperlig.
Om man får impregnert tab’en helt igjennom og vedlikeholder det, så har man mye mindre bekymringer hvis det skulle begynne å regne.

OBS; når man velger tab; det er anerkjent at en tab som gjør ’ben mot ben’ kontakt mulig, er mer nøyaktig enn en med ankringsplate. En tab som ikke er oljet, vil bli veldig stiv når den tørker, så da merker man i alle fall at den trenger olje.

Plunger, plunsjer – Berger button

Når vi snakker om vedlikehold er det viktig også å nevne plungeren.

De fleste vet at dette er et fjærende piltrykkpunkt oppfunnet av en amerikansk proff-skytter som het Vic Berger. Idéen var at et justerbart, fjærende trykkpunkt ville gjøre piloptimaliseringen lettere – noe den også gjør.

Fra fabrikken fungerer den utmerket og i løpet av optimaliseringen har vi justert den med tanke på angrepsvinkel og trykk – man kan ikke stille trykket eller angrepsvinkel uten å ’prøve seg frem’. Dimensjonen (diameteren) og stivheten på pilen i kombinasjon med din skytestil og alt vi har snakket om når det gjelder strenger, holdekraft, stabilisatorer osv. vil påvirke dette. Angrepsvinkelen, hvor langt ut plungeren stikker, er avhengig av pilens diameter Men etter en tur på banen i regnvær, så er man nesten garantert at også plungeren lever sitt eget liv – ta frem oljen, og som nevnt under releaseren bør man lære seg å plukke den fra hverandre – godt vedlikehold er ikke bortkastet tid.

Tips: sjekk plungeren før hver økt.  Beroende på hvordan den ligger sentrert mot pilen, så vil den kunne påvirkes til å skru seg ut – det har hendt mer enn en gang at den lille plastpluggen forsvinner i samme retning som pilen. ”Shit happens” som bekjent når man minst ønsker det..

Mekanisk avtrekker

Mekanisk avtrekker (kalles gjerne ”releaser”) kommer i alle typer og former. Her er det også smak og behag som gjelder, men felles for alle er at om de blir våte (eller har vært våte og selvtørket i buekofferten) så gjør de også mye for at man ikke skal treffe der man er vant til – det er nesten som om de også har sin egen vilje..
Her er det smøremidler som gjelder, det meste funker – om man er tøff lærer man seg å plukke den fra hverandre og vedlikeholde den ordentlig.

Valg av ”releaser” smelter nærmest sammen med ens skyteteknikk, og vi snakker om ”tommelreleaser”, pekefingerreleaser, ”back tension-releaser” etc. En personlig observasjon er at mange skyter utrolig godt med ’back tension’ releaser helt til de skal skyte i vind. Det er dog helt sikkert at å bruke ’back tension’ som trening er utmerket.


Tips: Releasere er dyre, om man vil ha kvalitet – spør klubbkompisen om å forsøke hans/ hennes for å få erfaring med ulike typer. Det er heller ikke dumt å bruke ulike typer på trening, det kan forhindre at man utvikler såkalt ”gullskrekk”…