Artikkelindeks

Sjekk pilene.

Sørg for at pilene du velger er i nærheten av det som tabellen for din bue(vekt) og stil tilsier. De enkelte pilene har et ganske vidt spekter, men det sier seg selv dersom pilene er alt for stive eller alt for myke, så blir det vanskeligere å gjøre en super optimalisering – mer om dette etter hvert.

Om pilene ikke går ’på tvers’ eller slår inn i buen når du slipper, så er det ikke så ille dårlig og som nybegynner kan man nøye seg med det. Er du derimot kommet litt lengre, kan det lønne seg å gjøre noe mer før man i det hele tatt begynner med sin superoptimalisering.

Vær oppmerksom på at alle pilfabrikater er bearbeidet. I praksis betyr det at de er slipt mer eller mindre for å få dem rette. Når man sliper noe som i utgangspunktet er ’banan’, så sier det seg selv at man må ta bort mer eller mindre materiale beroende på hvor mye ’banan’ pilen er. Dette medfører at man får ulike veggtykkelser på pilrørene og dette vil i sin tur avgjøre spine (stivhet), totalvekt og balansevekt på pilen. Dyre piler sies å være sortert fra fabrikken – det finnes mange bevis på at det er en sannhet med modifikasjoner. Sant eller ikke, uansett så kan det være lurt å sjekke det!

  1.  Man kan veie pilene slik at de ikke avviker for mye i vekt og man kan justere vekten med mer eller mindre lim på spissen eller ved å slipe av den delen av spissen som går inn i pilen. Det går an å få pilene til å veie like mye innenfor deler av ’grain’ (1/15 gram). Du får kjøpt rimelige grain/gram-vekter, men en kruttvekt er heller ikke dumt. Det sies at avvik i vekt på et grain eller to kan gi deg et treffavvik på en tomme på 70m. Det betyr i praksis at om du har piler som avviker med ’flere grain’ i vekt, så kan du ikke få tettere grupper enn det vekt-avviket tillater – om du gjør alt likt ved hvert skudd! Altså, om du reduserer vektavviket så får du minst mulig treffavvik.  Husk også at en tung pil har mer ’driv’ enn en lett pil, dvs at tyngre piler går bedre i vind og har generelt bedre egenskaper enn en lett pil. Den tyngste pilen som når frem til målet med ditt utstyr er den beste, mener jeg.
     
  2. Du kan balansere pilene for å sjekke at de er omtrent like mye fortunge. Leverandørene av piler har ofte ’regler’ for hvor mye fortunge pilene skal være, men jeg tror at det er din erfaring som avgjør det. Men samtlige piler i et sett bør ha tilnærmet samme balanse. Ulik balanse vil kunne gi ulikt treffpunkt, men vektavviket er viktigere.
     
  3. Du kan spine-teste pilene. En spine-tester er et apparat som måler nedbøyingen av røret ved en bestemt vekt. Slike kan kjøpes, men er ikke umulig å lage selv heller. På den måten kan man måle nedbøyingen av rørene ved å rotere dem, så kan man sortere etter spine og lime fjærene på samme ’side’. Forskjell i spine vil gi dårligere gruppering.
    Et alternativ kan være å legge piler med påsatt spiss og nock i et vannbad som er tilført litt såpe – såpen bryter overflatespenningen i vannet og pilene vil flyte i vannet med den tyngste delen ned. På den måten kan du vri nocken likt på alle pilene og dermed også få fjærene påsatt likt.
     
  4. Man kan forsøke å skyte barskaft (pil uten fjær) og sammenligne treffpunkt med ditto piler med fjær. Det lønner seg å vikle litt tape rundt pilen uten fjær for å øke vekten og balansen tilsvarende fjærene som ikke er der – om skaftet uten fjær treffer noenlunde i nærheten av de andre, så har du et godt utgangspunkt. Men nå er du over på ting hvor skyteferdigheter kan være medvirkende til resultatet. Hva som er ’ noenlunde i nærheten’ er avhengig av mange faktorer, men innenfor en radius på 20-30cm ved en avstand på 20m er eller burde være akseptabelt. Du ser ofte når det er for mye, fordi pilene vil tendere til å ’fly på tvers’. Om man forsøker seg på barskaft på lange avstander, vil man også kunne risikere at pilene ’planer’ – rett og slett forandrer høyde på vei mot målet. Jeg ser ikke begrunnelsen for å kunne teste barskaft på veldig lange avstander, men vet at noen gjør det. 

    Det er skrevet avhandlinger om hvordan man kan benytte barskaftmetoden for å optimalisere pil- og buekombinasjonene, men i prinsippet så vil en stiv pil slå ut til venstre og en myk pil slå ut til høyre (for høyreskytter) – store utslag er et dårlig utgangspunkt, forutsatt at grunnen til utslaget ikke er at pilen slår inn i buen. Om pilen slår i buen kan du få hva som helst ut av testen. Man kan sjekke mulig i-slag ved å spraye buen og pilen med ’foto-hvitt’ eller tilsvarende – går bra med talkum også. Om pilen slår inn i buen så kan det være at den er alt for stiv/myk eller at oppsett med sentrering osv. er helt feil.
     
  5. Man kan skyte gjennom papir. Dette blir kanskje mest riktig for releaseskyttere (compound) , men det gir en indikasjon også for fingerskyttere – men for begge kan skytestil, eller dårlig skudd, gi feil informasjon.
    Måten pilen går igjennom papiret på, vil vises på samme måte som ved barskaftmetoden. Du vil tydelig kunne se hva som er spiss- og fjær-ende på pilen, siden er det bare å relatere det til pilflukt/treffbilde – som ved barskaft.
    Begynn på kortest mulig avstand og justér til du får et rent riv – noen foretrekker et riv som går litt opp og med nocken til venstre (for høyreskyttere med release) men et rent riv er et bra utgangspunkt for videre optimalisering. Forsøk siden å skyte på litt avstand – det kan være ok å se at pilen går rakt frem på ulike aktuelle avstander. For feltskytteren er det viktig å sjekke at pilene går ’rent’ på 5 -15m. Om pilene ikke har rettet seg opp på den aktuelle avstanden kan du risikerer å bomme på prikken. Det er jo slik at for en recurveskytter så vil pilen bevege seg rundt buen i en ’fiskehale/slange-bevegelse, mens for en release-skytter så vil pilen tendere til en ’flyndre bevegelse’. Man forsøker å minimalisere dette ved optimaliseringen.
     
  6. Den enkleste og, etter min mening, beste metoden for å optimalisere, er å skyte på ’kryss’.