Artikkelindeks

Forrige gang tok vi for oss noen generelle ting; blant annet betydningen av god skyteteknikk og det å beherske buen sin, og ikke minst det å tilpasse grepet.

Andre ting man kan gjøre, og som ikke nødvendigvis er avhengig av skyteferdigheten, er å justere på buen. Spesielt for recurve kan det ha betydning om man justerer på strenglengde og/eller tykkelse. En lang streng gir bedre kast enn en kortere, men en lang streng bråker mer og er gjerne litt mer ’nervøs’ enn en kortere. Det samme gjelder for en tynnere (lettere) streng kontra en tykkere (tyngre) streng – om man forsøker ulike valg i grupperings- eller kryss- optimalisering (skal vi se nærmere på siden), så ser man forskjellene.

Husk: det lønner seg å vokse strengen med jevne mellomrom, av ulike årsaker, men den viktigste er at den ikke vil ta opp så mye vann om det regner. De fleste moderne buestrenger er vokset fra leverandør, men det skader ikke å tilføre ekstra – med jevne mellomrom.

Bue-oppsett som utgangspunkt:

Stup = avstand fra pilhylle til underkant øverste nockepunkt ca 3/8 tomme (ca 9-10mm) målt med en strengvinkel.  Dette er avhenging av skytestil og pildimensjon, men som utgangspunkt…

AngrepsvinkelSentrering på compound vil som oftest være ’i midten’ – husk at ’i midten’ er direkte bak strengen. Den er sjelden i midten av buen.

Sentrering på recurve vil ofte være at pilen ligger ’litt skeivt’ om man sikter bak strengen (angrepsvinkel). Strengen på recurve ligger alltid i midten. Denne såkalte angrepsvinkelen justeres inn/ut med pilhyllen eller med plungeren og vil, når man benytter litt tynnere piler, kunne være lik pilens diameter. Ved tykke piler er det ikke sikkert at du kan bruke pilens diameter som utgangspunkt.

Tiller = forskjellen i strenghøyde om man måler strenghøyden der overlemmen går inn i midtstykket og der underlemmen går inn i midtstykket.

På recurvebuer vil den normalt være 3-7mm høyere ved overlemmen enn ved underlemmen for å utjevne forskjellene i lemmenes belastning i og med at pilanlegget (pilhyllen) ikke er i midten av buen. Trykkpunket i buen vil normal være i ’midten’.

Ettersom pilen ligger over midten så vil avstanden fra pil til øverste lemnock være kortere enn avstanden til nedre

lemnock. Denne asymmetriske påvirkning av lemmene kompenseres med at man gjør øverste lem svakere enn nederste. På enkle buer er tiller satt fra fabrikken, på mer avanserte buer kan man justere dette med lemboltene og det går godt an å ’leke’ med dette for å få optimalt resultat.

På compoundbuer bruker man å ha et utgangspunkt med null i tiller ettersom hjulsystemet i større grad eliminerer det asymmetriske forholdet mellom pil og buegrep, men man kan også her ’leke’ seg med innstillingene for å se om det gir bedre resultat.

Husk at om man justerer på tiller, så forandrer man på stupet også.

Vanlige utslag ved feil oppsett:

Et høyt nockfeste vil helst gi et lavt treffpunkt og et lavt nockfeste vil tendere til et høyt treffpunkt – igjen forutsatt at pilen ikke slår i buen.

Utslag sideveis kan delvis justeres med angrepsvinkel (sentrering) eller plungertrykk – men har du veldig store utslag som nevnt over, så forsøk andre piler.

Et for høyt eller for lavt nockfeste kan justeres ved å lage et nytt nockfeste eller om man har gjort det riktig, skru det opp og ned på midtsurringen. Man kan justere pilhyllen opp og ned eller man kan justere på buens tiller.
Husk å bruke 2 nockpunkter – ett over og ett under pilen Det er det øvre punktet som man måler ut i fra og det lønner seg å være nøye når man måler. Cirka er ikke godt nok. La det være en ½ mm åpning mellom pilnocken og det underste nockpunktet, slik at det ikke kniper – spesielt viktig for deg som skyter med fingrene.

For alle skyttere gjelder at skytestilen er litt forskjellig på langhold og korthold. For compoundskyttere er det vanlig at de må justere ankringen litegrann for at peepen (baksiktet) skal falle på plass og for fingerskyttere så kan det gi ulikt trykk i ankringen – noe som kan gi utslag i optimaliseringen. Det kan derfor lønne seg å skyte grupperingstester både på lange og noe kortere avstander. Ved å skyte grupperingstester på lange avstander vil man kunne finne ’feil’ i stil eller bueoppsett og man vil kunne oppdage om man er utsatt for den såkalte fallskjermeffekten (vil bli omtalt nærmere når vi ser på pilene…). For fingerskyttere (recurve) kan det være aktuelt å ha en streng for langhold (90 og/eller 70m) og en for de kortere avstandene.
Om man har utslag både sideveis og høyt/lavt skal man alltid begynne med å justere nockfestet.