Artikkelindeks

Buen

En hovedregel er at om du ikke er ‘herre’ over din bue – at den er for tung å dra, da er du ute og ”kjører” uansett hva du finner på.

Det er ulike teorier om hvordan du skal kunne forsikre seg om at du ikke er overbelastet, men

en måte er å dra opp buen i fullt drag og sikte på et eller annet så lenge man orker - orker du ikke 20 sekunder så skal du vurdere om du har riktig bue.

For compound er det oftere balansering av hjulsystem som kan gi utslag. Om du har en bue med justerbar draglengde så vil det ofte være ulik balanse mellom hjulene på ulike draglengder, noe som vil fremgå av papir / bruksanvisning som følger buen. Her er det viktig å vurdere om draglengden er riktig. For lang draglengde kan ødelegge alt for en habil skytter. En kort draglengde er lettere å leve med. Dessverre er det nesten håpløst å kunne se dette, for vi snakker om liten forskjell fra det optimale til det ’ødeleggende’, så her er det den egne følelsen som får styre.

Dog, når du står i fullt drag, så skal du kjenne at du har ’litt å gå på’ både på buesiden og på dragsiden. Husk at vi kan snakke om få millimeter, så vær nøye. Strenghøyde og kabelhøyde er ofte gitt, men de kan strekke seg, så pass på!

En måte å passe på seg selv og draglengdeproblematikken på, er å lage en ’masterpil’. Om du har en gammel pil eller en pil som du bruker som støtte, så kan du med hjelp av en kompis få merket denne med tusj e.l. der hvor din draglengde til BUNNEN AV GREPET (Pivotpunktet) er.  Vertikalt over Pivot-punktet har du laget et merke på buen, og deretter drar man ”masterpilen” til man står der man skal (riktig skytestil). Så merker du pilen overens med det merket du har laget.  Da vet du alltid hvor du skal være. Bytter du bue eller om ting forandrer seg, så har du en fasit for deg. Compoundskyttere må i tillegg vite at loop og ulike typer slippmekanismer (releasere) spiller inn, men for den aktuelle buen og den aktuelle slippmekanismen så skal det stemme.

Felles for begge typer buer er at om de er veldig raske, så kan de være mer ’nervøse’ å skyte med enn en langsommere bue – i compoundleiren er det gjerne de korte buene som kan gi slike utslag, i recurve kan også pilvekten, streng og balansering gi utslag. I praksis betyr dette at skal du treffe med en ’nervøs’ bue så må din skytestil være veldig optimalisert i forhold til å skyte en langsommere bue.

Både compound- og recurvebuer leveres med ulike teoretiske ideer bak hvordan de ser ut. Man skiller disse mellom deflex, reflex og rake konstruksjoner (midtstykker) og disse gjenspeiler ofte også hvor raske buene blir – men også, hvor ’nervøst’ de (etter min mening) vil oppføre seg.

En deflex bue har trykkpunktet fremfor (lengre vekk fra skytteren) innfestingen av lemmene om man tenker seg at man drar en linje mellom øvre og nedre lem-innfesting.

En reflex bue har trykkpunktet bak (nærmere skytteren) den samme linjen, mens en rak bue har trykkpunktet omtrent der hvor linjen går.

I TEORIEN vil en deflex bue være mer stabil (mindre nervøs) enn reflex bue, med en rak bue midt på treet, men i den siste tiden har buemakerne forsøkt å (bort?)forklare dette med at det er strenghøyden som betyr noe og at reflex buene (som blir raskere enn deflex buene) blir like stabile som de langsommere deflexbuene om strenghøyden blir høy.

Jeg tror på min erfaring og satser på deflex/rak om man skal skyte på skive – jaktskyting hvor man har en større hjertering og avstandsbedømming, blir en annen sak…

Tilpass grepet i buen til din hånd og din skytestil.

Buemakerne lager ulike standard grep på buene og dette grepet er ikke nødvendigvis helt optimalt for din hånd. Så, frem med fil, sandpapir, plast-tre eller to-komponent sparkel etc., og tilpass grepet til din hånd.  Husk at hånden skal være helt slapp (som fiskepudding) når du skyter..

Når du har fått form og trykkpunkt slik du skal eller vil ha det, så vikler du gummi eller annet sklisikkert materiale rundt grepet. Dette bygger opp grepet igjen og det er mulig du må gjøre dette flere ganger for å få det til å passe din hånd.
Til info for deg som tviler – 100 % av toppskytterne i Korea tilpasser grepet til sin hånd og bruker sklisikkert materiale på grepet. Eksempelvis er dette det materialet tennis- og bordtennisfolket bruker på grepet i racketene.

Om din hånd ligger naturlig litt på skrå (de fleste gjør det) så kan det lønne seg å ta hensyn til dette. Om du må bruke krefter på å holde buen i lodd, så skal du ikke streve for mye med det, men heller tilpasse siktet – se senere. Å bruke krefter på å holde buen i lodd kan gi mange dårlige skudd, da er det bedre å holde buen litt på skrå.

Tips: Et smalt grep gir mindre muligheter for vridning av buen enn et bredt grep!

Neste gang skal vi se litt på bue-oppsettet…